Hopp til innhold
finanstjenesten.no

Gjeldsregisteret: alt banken ser om deg

Banken trenger ikke spørre hva du skylder. Den slår det opp. Her er hva som står der, hva som ikke gjør det, og hvorfor du bør se på det før du søker.

Publisert 2026-09-15, sist oppdatert 2026-09-15

Hva registeret er

Gjeldsregisteret er et nasjonalt register over all usikret gjeld til privatpersoner i Norge. Det ble opprettet for å hindre at folk bygger opp gjeld hos mange långivere uten at noen ser helheten.

Alle som tilbyr usikret kreditt plikter å rapportere inn. Opplysningene oppdateres daglig, og banken henter dem automatisk når du søker om lån.

Du kan logge inn og se nøyaktig det samme selv, gratis, med BankID. Å se på egne opplysninger regnes ikke som en kredittsjekk og påvirker ingenting.

Hva som står der, og hva som ikke gjør det

Type gjeldI registeret?Merknad
ForbrukslånJaSaldo og opprinnelig beløp
KredittkortJaBåde brukt saldo og hele den innvilgede rammen
Kontokreditt og fleksilån uten pantJaRammen teller selv om den er ubrukt
Faktura- og delbetalingJa, hvis det er rapporteringspliktig kredittAvhenger av hvordan produktet er innrettet
BoliglånNeiSikret gjeld rapporteres ikke hit
Billån med pantNeiSikret gjeld
StudielånNeiMen banken henter det fra Lånekassen
InkassosakerNeiBetalingsanmerkninger ligger hos kredittopplysningsbyråene

Det folk overser: hele rammen teller

Det som overrasker flest er at innvilget kredittramme teller i sin helhet, ikke bare det du faktisk har brukt.

Har du et kredittkort med 100 000 kroner i ramme og null i saldo, reduserer det lånekapasiteten din med 100 000 kroner. Banken regner med at du kan bruke opp rammen når som helst.

Med tre slike kort i skuffen er 300 000 kroner av lånekapasiteten borte uten at du har lånt en krone.

Derfor er oppsigelse av ubrukte kort det raskeste og mest effektive grepet du kan gjøre før du søker boliglån. Registeret oppdateres daglig, så effekten kommer i løpet av dager, ikke måneder.

Slik sjekker du din egen

  1. Logg inn med BankID

    Tjenesten er gratis og krever ingen registrering utover innlogging.

  2. Gå gjennom hver linje

    Se på både saldo og innvilget ramme. Det er summen av rammene som avgjør hvor mye kapasitet du har igjen.

  3. Se etter noe du ikke kjenner igjen

    Gjeld du ikke har tatt opp kan bety at noen søker kreditt i ditt navn. Kontakt kreditor og politiet, og be om kredittsperre.

  4. Regn ut gjeldsgraden din

    Legg til boliglån, billån og studielån, som ikke står i registeret, og del på brutto årsinntekt. Over fem ganger er over grensen.

  5. Si opp det du ikke bruker

    Be om skriftlig bekreftelse på at kontoen er avsluttet, ikke bare nullstilt.

Forskjellen på Gjeldsregisteret og kredittscore

De to blandes ofte, men de er ulike kilder som banken bruker sammen. Gjeldsregisteret er et faktaregister: det viser hva du faktisk skylder og hvilke rammer du har.

Kredittscoren er en vurdering. Den beregnes av et kredittopplysningsbyrå ut fra inntekt, registrert gjeld, alder, botid, betalingshistorikk og eventuelle anmerkninger, og oppsummeres i ett tall.

Betalingsanmerkninger ligger hos byråene, ikke i Gjeldsregisteret. Skal du ha full oversikt over hva banken ser, må du derfor sjekke begge deler.

Det finnes flere byråer, og de bruker ulike modeller og skalaer. Derfor kan samme økonomi gi avslag ett sted og tilbud et annet. Ett avslag betyr ikke at alle vil si nei.

Fire vanlige misforståelser

At det svekker scoren å sjekke selv

Det gjør det ikke. Innsyn i egne opplysninger registreres ikke som en kredittvurdering.

At gjeld forsvinner når kortet ligger ubrukt

Rammen teller uansett. Saldoen må være null og kontoen avsluttet før den forsvinner.

At banken bare ser det du oppgir

Banken henter opplysningene direkte. Å utelate noe i søknaden hjelper ikke, og svekker troverdigheten.

At betalingsanmerkninger står der

De ligger hos kredittopplysningsbyråene, ikke i Gjeldsregisteret. Det er to ulike kilder banken bruker sammen.

Hvis noe står feil

Feil i registeret rettes hos den som har rapportert inn, altså kreditoren, ikke hos registeret selv. Kontakt dem og be om at opplysningen korrigeres.

Har du innfridd et lån og det fortsatt står som aktivt, er det som regel fordi kreditoren ikke har meldt fra. Be om skriftlig bekreftelse på innfrielsen og følg opp.

Kommer du ikke videre, kan du klage til Finansklagenemnda. Behandlingen er gratis.

Mistenker du identitetstyveri, bør du be om frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene. Da kan ingen ta opp kreditt i ditt navn før du selv opphever sperren.

Spørsmål vi får

Hva står i Gjeldsregisteret?

All usikret gjeld: forbrukslån, kredittkortgjeld, kontokreditter og innvilgede kredittrammer. Både saldo og hele den innvilgede rammen.

Boliglån, billån med pant og studielån står ikke der, fordi det er sikret gjeld eller gjeld som rapporteres andre steder.

Er det gratis å sjekke Gjeldsregisteret?

Ja. Du logger inn med BankID og ser nøyaktig de samme opplysningene som bankene henter.

Å se på egne opplysninger regnes ikke som en kredittsjekk og påvirker ikke kredittscoren din.

Teller kredittkort jeg ikke bruker?

Ja, og det er den vanligste overraskelsen. Hele den innvilgede rammen teller som gjeld, også med null i saldo.

Banken legger til grunn at du kan bruke opp rammen når som helst. Et kort med 100 000 i ramme reduserer lånekapasiteten din med 100 000 kroner.

Hvor raskt oppdateres registeret?

Daglig. Sier du opp en kredittramme, er endringen som regel synlig i løpet av få dager.

Det gjør oppsigelse av ubrukte kort til det raskeste grepet du kan gjøre før du søker om boliglån.

Hva gjør jeg hvis noe står feil?

Kontakt kreditoren som har rapportert inn, ikke registeret. Det er de som må korrigere opplysningen.

Kommer du ikke videre, kan du klage til Finansklagenemnda. Behandlingen er gratis for deg.

Hva om jeg ser gjeld jeg ikke har tatt opp?

Kontakt kreditoren og politiet umiddelbart. Det kan være identitetstyveri.

Be samtidig om frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene. Da kan ingen ta opp kreditt i ditt navn før du selv opphever den.